Barnevakt helg!

Akkurat nå sitter jeg på Victoria Hotel i stavanger 😊 Bak meg i dobbelt sengen ligger to nydelig, aktive og ubeskrivelig sjarmerende barn å sover 😊 Det jeg gruet meg mest til denne helga var å legge barna, for de kjenner meg jo ikke så godt så det kunne jo fort bli vanskelig og at de helst ville til foreldrene igjen, meen da vi etter å ha spist bittelitt is gikk opp på rommet var de strålende fornøyd med å ta på pysj, pusse tenner og lese i ett blad for jeg sang noen nattasanger og de snorket lett begge to 😄 så nå sitter jeg å nyte en iskals pepsi fra minibaren og se ut over havna i stavanger :) klokka er bare 5 på ni, men jeg kjenner at kroppen min er minst like sliten som barna sin, så jeg skal gå på badet å fjerne sminken og hoppe til sengs selv også tror jeg 😉 antar vi skal opp i 6-7 tiden i morgen så greit å være litt uthvilt til det 😀 i morgen er det heimat til bergen også er det jobb mandag-onsdag også er det LANGHELG😍 den skal brukes til fulstendig avslapping og klesvasking 😛 

Vil ikke hjem :(

Det er rart med det, hver eneste gang jeg har vært hjemme i Vestfold så er det er kamp mot tårene når jeg skal tilbake til Bergen!! Og det har ingenting med at jeg ikke trives i Bergen, for det gjør jeg virkelig, men jeg savner alle her hjemme masse når jeg drar tilbake, det å le, snakke, tulle og kose meg med de nærmeste her er hardt å dra fra.. Men nå er det ikke lenge til jeg skal hjemme igjen og pluttselig kommer sommerferien og jeg skal få være mange uker hjemme hos mamma og være masse med alle de nydelig østlendingene mine :) så nå er det bare å se positivt på tiden fremover, det er meldt masse fint vær og jeg gleder meg til å kose meg med gullungene i barnehagen :) akkurat nå, når jeg sitter på Torp for å dra fra alle her er det vanskelig og tenke positivt, men jeg bet at postiviteten kommer tilbake når jeg kommer "hjem" igjen :) 

Litt rot her, men når hode er rot blir innleggene rot også!! 

Jeg hadde forresten en utrolig fin dag i går, først litt shopping med mor også dro jeg på grilling hos noen flotte mennesker fra den gamle barnehagen min, ungene husket meg etter 2 min og jeg stor koste meg med både barna og de voksne :D etterpå dro jeg til Tønsberg for å slå ut håret med en gjeng supertrivelig mennesker og selv om kvelden endte med hodepine og en ubeskrivelig lang nattbuss tur så stor koste jeg meg :D 

Nå er det bare ett kvarter igjen til boarding hvis alt går etter planen, har i dag vært flink og ikke vært ALT for tidlig ute, så ble ikke så alt for mye venting heldigvis :) 

Prøver å skrive igjen snart :) 

Påskeferie!

Da er det påskeferie, og jeg har vært i vestfold i snart 3 hele dager og dagene flyr fortere enn jeg hadde øsnket, men jeg har fått gjort mye av det jeg skulle og mer skal det bli. Det er rart hvor mange man ønsker å se og hvor mye man ønsker å gjøre når man først er hjemme..

Enn så lenge har jeg fått vært med Lena, Chris og Mio. Først var Lena og Mio på besøk her hos meg (les hos mamma :P ) i sandefjord, da blei det litt shopping, en gå tur og litt isspising også blei jeg med de hjem etterpå for vi bestemte oss for å dra på harrytur på torsdag, torsdag i påsken skal jo egentlig være en dum dag å dra til sverige på, for da skal alle de ekstra harry folka til strømstad for å drikke seg fra sans og samling, meeen vi var heldig og slapp unna alle trafikken og fikk kjøpt alt det vi skulle før vi dro hjem igjen. Kvelden ble avsluttet med en liten gåtur sammen med mamma.

I dag har jeg vært så heldig å få møte alle mine 4 nydlige besteforeldre, både mormor og morfar og farmor og farfar har fått gode klemmer og jeg har fått pratet litt med dem alle sammen :) Så nå er det en rolig kveld med mamma som står for tur før det braker løs i morgen :)

I morgen blir det nok litt småshopping i byen, også skal jeg til noen fra den gamle barnehagen før jeg tar turen til tønsberg og avslutter kvelden der ;)

Og vips så kommer søndag og da skal jeg hjem til Bergen igjen, på tirsdag starter jobben og våren er virkelig i innfart og jeg gleder meg masse til de neste månedene :)

Legger ut noen små bilder fra onsdag og torsdag :)

Lille gullet kom rett i armene til tante med en gang denne gangen, sikkert fordi vi hadde snakket på facetime :)

Så ble det litt is-spising, selv om det egentlig var litt kaldt for is, så var det godt da :D 

Så var jeg heldig å våkne rett etter Mio på torsdag og gikk inn å hentet han, så vi koste oss på morgenen før mamma og pappa sto opp :D 

Selvbilde - ikke spesielt pent av noen av oss, men alltid gøy å kjøre bil :D

Så måtte Mio sitte litt hos tante mens mamma og pappa betalte for maten og da var det klart han måtte få litt sjokolade :D var jo tross alt torsdag ;) 

Vi avsluttet dagen med kjøttboller og potetmos og littegranne lek med bamsen før vi satte snuta mot Norge igjen :D 

(haha, ser at det blir overtall av bilder av Mio, men sånn blir det når det går måneder mellom hver gang jeg ser han ;) )

Hjemme!

På fredag tok jeg fly hjem til sandefjord for å tilbringe helga med venner og familie. Det å bo på andre siden av landet kan noen ganger være litt hardt og brutalt, og selv om de fleste dager går veldig bra, så er det veldig godt å komme hjem en tur og møte alle jeg er glad i her i vestfold :)

Først og fremst vil jeg bare si at denne myten om at det er drårlig vært i bergen godt kan stemme en gang i blandt, men når jeg lettet fra flesland på fredag var det sol og når jeg 40 min etter landet på torp var det iiis kaldt og veldig vått :S

Jeg var så heldig at Tonje kom å hentet meg på flyplassen, jeg skulle nemmelig få invitasjon til bryllupet hennes så da måtte vi jo møtes litt også passet det for henne å hente meg, det var veldig koselig å skravle litt med henne, blir jo alt for lenge mellom hver gang desverre :/

Så kom jeg til Lena som hadde laget klar taco til oss, og jeg var sinnsykt sulten for jeg hadde ikke spist siden kvart på 2 eller noe og nå var klokka kvart over 7 ;) Så vi spiste og så litt på tv også begynte vi å sortere babyklær, Lena har jo bare litt klær etter Mio så vi prøvde og sortere etter størrelse :) I mens vi holdt på med dette kom chris hjem også så vi litt mer på TV før vi gikk å la oss..

Klokka kvart over 7 sto jeg opp og gikk ned til Lena og Mio, de hadde vært oppe siden halv 6 så de var litt slitne kan man si ;) Mio syntes jeg var veldig skummel med en gang, men det gikk fort over og vi lekte og koste oss masse på dagen før han skulle sove litt :) Etter luren hans og at Mali hadde fått tur så pakket vi i bilen og kjørte til Andebu.

For Katarina og Christoffer har tatt med seg de to nydelig barna sine og flyttet til andebu, så kvelden vår skulle vi tilbringe der med matlaging, skravling og lek. For 8 uker siden kom litt Patrick til verden så han var ikke store knotten og jeg var så heldig at jeg fikk lov til å holde han masse :) Både voksne og barn koste seg med middag og etter det ble det lørdagsgodis ;) Så var det tid for at Mio snart skulle sove og vi vente snuta mot sandefjord så jeg fikk dratt hjem til mor :)

Når jeg kom hjem til mamma ble det vel egentlig bare skravling i noen timer, også kom lillebror hjem og vi skulle spise sjokolade også manglet det en bit i melkesjokoladen vår så vi var sikkre på at vi hadde vunnet, men det hadde vi ikke :P

Nå ligger jeg på sofaen hos mamma og venter på at de andre skal våkne, for jeg begynner å bli sulten ;) I dag skal vi bare slappe av inne tror jeg, for ute er det ruskevær også skal vi spise svinestek til middag :D mmmm jeg GLEDER meg :D

20.50 går flyet mitt hjem igjen og helga er over og det er tilbake til hverdagen :)

Liten!

Jeg har en tendens til å la andre mennesker påvirke synet mitt på meg selv. Sånn har jeg alltid vært. På barne og ungdomsskolen var det de «kule» elevene som fikk meg til å føle meg som ett null, men jeg var heldig, jeg var ikke alene. Men selv om vi var fler som hver dag ble sett stygt på og som ble ropt stygge kommentarer etter så var det like vondt som å være alene om det. Desverre tror jeg mobbing i ung alder gjør mye med hvordan du fortsetter og definere deg selv som person. Man blir mer avhengig av positive kommentarer og skryt i hverdagen enn andre som alltid har følt seg vellykket og bra. 

Jeg kjenner det godt på meg selv den dag i dag. Selv om jeg har gjort det bra i livet etterpå, jeg har fullført vidergående, jeg har tatt en høyskoleutdannelse og jeg har jobbet i to forskjellig jobber etter det. Men likevel går jeg hver eneste dag med en lite følelse i magen om at jeg ikke er bra nok. Jeg har konstante spørsmålstegn ved meg selv. Er jeg god nok i jobben min? Er jeg er god nok venn? Er jeg pen nok? Er jeg snill nok? osv. 

Jeg godtar at folk behandler meg som de vil, jeg sier nesten aldri i fra, og om jeg endelig tar mot til meg å klarer og si en liten ting, så godtar jeg med en gang om det kommer en unnskylding. For jeg fortjener vel uansett ikke å bli behandlet med respekt? Gjør jeg vel? 

Og selvsagt vet jeg at det gjør jeg!! Alle mennesker fortjener respekt og ingen fortjener og bli sett ned på eller å bli manipulert. Men for meg ender det alltid opp med at jeg i stede for å sette spørsmålstegn ved andre, setter store spørsmålstegn ved meg selv. For det er vel somregel min skyld at ting skjer? Er det ikke? 

Og igjen selvsagt er det ikke alltid meg det er noe galt med, noen ganger ja så klart! Vi gjør alle feil, men noen ganger må jeg kanskje tvinge meg selv til å tenke at dette fortjener jeg ikke. Jeg har ikke gjort noe som gjør at jeg skal godta dette. 

Men når andre personer ser på deg som liten, da river man seg selv også ned og da BLIR man liten. Og når folk føler du er liten og at du ikke står opp for deg selv uansett, vel da behandler de deg også som liten og uvesentlig! Det du sier betyr ingenting, for du kommer ikke til å si i fra uansett! 

Så selv om ikke alt er min skyld og selv om jeg ikke fortjener at folk tråkker over meg, så er det faktisk noe jeg KAN gjør med det! Jeg kan stå opp for meg selv, jeg kan slutte å godta og bli behandlet dårlig og jeg kan begynne å tenke positive tanker om meg selv. Klarer jeg dette, så vil jeg også kanskje klare og stå mer opp for meg selv, og på denne måten vil kanskje folk begynne og behandle meg med litt mer respekt! Kanskje?? Hvem vet, men det er verdt ett forsøk i allefall!! 

Tenk positive tanker - Si positive ord - Gjør positive gjerninger - og det positive GROR!!

-KarinaBB-

Glemte meg i går...

Men her kommer en liten update :) vi fikk kjøpt gave i går OG vi spiste knall god pizza og dessert på Dolly :D hvem sier at man ikke kan kose seg på en mandag? :D 

Da vi var ferdig med det vi skulle tok vi bybanen hjem, det var selvsagt på nesttun type 30 min før bussen gikk så jeg fikk handlet litt ting og tang jeg trengte til bad og kjøkken og det er DYRT!! Heldigvis ikke noe jeg kjøper hver måned. 

Etter jeg kom hjem slappet jeg litt av og snakket med mamma i telefon i halvannen time også la jeg meg :) 

Nå er klokka snart 7 og bussen min går om 7 minutter, så på tiden og komme seg ut av døra :) 

(Bilde er av meg når jeg ventet på bussen i går) 

-KarinaBB-

Tidligvakt = tidlig pause og tidlig hjem!

Meeen det betyr også en litt trøtt Karina som ALDRI får sove natt til mandag :P 

I dag blir det en tur til byen med Silje, må prøve å finne en bursdagsgave til Trond (kjæresten til Else) også var det ett eller annet til jeg skulle ha, men det husker jeg ikke akkurat nå :P 

Ha en strålende mandag :D prøve å skrive litt mer om dagen i kveld :) 

Hater å tape!

Jeg tror noe av det verste jeg vet er å tape! Det er ikke det at jeg er sint, sur og lei lenge etter ett tap, men jeg blir sinnsykt irritert og kan komme med ganske drøye fraser når jeg er i nærheten av og tape eller noen ødelegger for meg. De fleste gangene dette forekommer er jo selvsagt når man spiller brettspill. Jeg syntes spill er gøy, MEN siden jeg hater og tape lurer jeg meg somregel unna, for jeg lever meg veldig inn i det og blir direkte sur når jeg taper! Så spill og meg er liksom ikke en veldig god kombinasjon. Meen, så har jeg tenkt litt på det i det siste og kommet frem til at jeg ikke bare er en dårlig taper når det gjelder spill, men at jeg generelt sett alltid hater og tape ting. Jeg tror jeg lever livet mitt litt som en konkuranse og spiller hardt og brutalt frem til alt håpe er ute og jeg har tapt! Haha, det hørtes dramatisk ut, jeg mener selvsagt ikke selve livet, men ting som skjer I livet. Ting som bare har med meg å gjøre klarer jeg ofte og få til, ikke perfekt vel og merke, men på en måte har jeg klart og styre livet mitt akkurat dit jeg vil ha det. Det har selvsagt kommet noen overraskende elementer på veien. Jeg som alltid trodde jeg skulle bo i vestfold, flyttet pluttselig til bergen foreksempel. Men jeg har utdannelse, jobb og ett sted og bo, og jeg har det fint! Så der har jeg kanskje ikke vunnet, men jeg har i allefall ikke tapt noe enda! Men der jeg taper og som jeg taper HVER gang er med å finne noen og "spille" dette "spillet" mitt med. Jeg tar meg selv i å bli skikkelig missunnelig på mine kollegaer som i pausen på jobben forteller om sine stressende liv med småbarn i huset, dårlig med søvn og ikke minst kranglen om fjernkontrollen hver kveld. Jeg har alltid fjernkontrollen, jeg kan sove akkurat så mye som jeg vil og jeg blir aldri vekket om natta fordi det er noen som gråter. Når vi snakker sammen sier de at de skulle ønske de kunne sovet en hel natt og hatt tid til å se på tv. Vel jeg skulle ønske jeg kunne blitt vekket om natt og aldri hatt ett sekund til å se på tv. Jeg føler jeg lever bitte litt på pause, jeg går på jobb, spiser middag, sover og går på jobb igjen. Også kommer helgen, da sover jeg litt til og er kanskje med noen venninner også er det soving og jobb igjen. Jeg har rett og slett ett ekstremt kjedlig liv :P

Så en dag så håper jeg at jeg klarer og finne en som ikke rømmer fra meg etter kort tid, en som liker meg for den JEG er og for det JEG står for og for det JEG gjør! Også kanskje da, hvis jeg er heldig så kan vi vinne dette durabli lange spillet sammen, for tenk i går var det bare 10 måneder igjen også vips så er jeg 25år og HALVEIS til 50! Blir spennede og se hvilke veier spillet sender meg disse 10 månedene!

-KarinaBB-

Nytt år, helt plutselig igjen!

Da var det 2014, for ett år siden hadde jeg så vidt det var begynt å leke med tanken på å flytte til andre siden av landet, men det var bare en leke tanke og jeg lo nesten litt av meg selv når jeg sa det høyt, for det var vel aldri noe jeg kom til å tørre å gjøre var det vel? Men vinteren gikk og våren kom og jeg var nødt til å finne meg en ny jobb, jeg kikket på alt av stillinger på nettet og pluttselig så dukken den opp: Kanvas - Bergen! Jeg har jo hatt lyst til å jobbe i kanvas siden jeg hadde praksis i en kanvas barnehage og det kunne jo ikke skade og søke i allefall! Så jeg søkte, og glemte den litt opp i alle de andre søknade jeg sendte ut! Så en dag så kom det er Mail til meg fra denne barnehagen, de ville ha meg på intervju! Jeg kastet meg rundt og fikk en fri dag, fikset flybillett og onsdag 15 mai dro jeg til regnbyen på intervju, det regnet ikke, det var strålende sol! Jeg gikk på intervju og gjorde mitt beste for P være meg selv! Jeg solgte meg selv så godt jeg kunne og håpet og håpet og HÅPET, for denne jobbe VILLE jeg ha!! Så mandag 20 mai, ringte jeg dem! Måtte høre om jeg hadde en sjans, styrer fortalte at de ikke helt hadde bestemt seg, men at de skulle ringe tilbake igjen samme dag, en time senere ringte hun og tilbudet meg jobben! Jeg var over meg av glede og plutselig ble det vist Bergen, jeg sa opp leiligheten min, og pakket tingene mine!! Men hvor skulle jeg egentlig bo? Ei venninne fortalte at hun kjente noen som kjente noen som skulle leie ut en leilighet i Bergen. Joda tenkte jeg, men Bergen er STORT! Hva er sannsynligheten for at det er i nærheten av der jeg må bo? Vel sannsynligheten var kanskje ikke stor, men den var 5 min unna jobben min med bil! Og bussen gikk like ved!! Flaks sa du? :D

Vel, nå har jeg bodd her i snart ett halvt år og jeg trives veldig godt her! Både i jobben og i leiligheten! Jeg har Silje og Else her og har til og med møtt noen andre hyggelige mennesker ;) utrolig nok :P men jeg savner selvfølgelig alle hjemme masse også!! 

Nå skal jeg antagelig ut på jobbmarkede igjen og jammen tror jeg at jeg blir i Bergen en stund til :) 

Savn!!

Noen ganger savner jeg livet mitt, eller det som har vært livet mitt de siste 2 årene, jeg savner venner, jeg savner familie og jeg savner gamle kollegaer og savnet etter barna "mine" i den gamle barnehagen er noen ganger så stort at jeg har lyst til å dra på rundtur til hele gjengen bare for å gi de er stooor klem alle sammen!

Men jeg tror noe av det jeg savner mest er det at jeg på en måte lærte meg til at ting var som det var. Samme hverdag, samme helg, samme mennekser hver dag osv. Nå er alt foradret, mitt eget valg selvsagt, men noen ganger føles det hardt og vanskelig. Selv om jeg elsker det "nye" livet mitt, savner jeg ofte det gamle.. Det høres så teit ut å si det gamle og det nye livet, men det er faktisk sånn, jeg har byttet ut venner, jeg har byttet ut kollegaer og jeg har byttet ut barna "mine". 

Men fremdeles er det jeg savner aller mest av alt en å dele disse livene mine med, en som er med meg i mine livs forandringer, en som hele tiden ser igjennom meg og ser det i øynene mine når jeg savner alt jeg savner. En jeg kan le med og en jeg kan snakke om alt med! En som ikke ler av meg, men som ler med meg når mine blonde øyeblikk skinner igjennom og som er like fasinert av ting som jeg kan bli, en som vil det samme som meg og som en helg kan ligge på sofaen og se på tv og en annen helg gjøre en hel masse ting! En som er like forutsigbar, men samtidig like uforutsigbar som meg! En som har føelsene liggene uten på kroppen akkurat som meg, en som ikke er redd for å si hva han tenker og mener og en som faktisk tør og si i fra hvis ting ikke er akkurat som han vil, og som samtidig tåler det når jeg sier ting jeg ikke er fornøyd med. Det må være en balanse! 

Jeg lurer på om han finnes, han som passer meg? Jeg blir så sabla sjalu når jeg se vennene mine som finner disse fantastiske guttene og dele livene sine med, ikke at noen av disse hadde passet meg, men de passer jo vennene mine så innmari bra, tenk så heldig de er som har funnet en å dele deler av livet sitt med, man vet jo aldri hva som skjer i fremtiden, men de kan i allefall se tilbake på en del av livet sammen med noen de var glad i og som de fungerte godt sammen med. 

Jeg lurer på hvordan jeg er som kjæreste og jeg lurer på hva som gjør at jeg skremmer bort alle gutter jeg får i nærheten av meg. Jeg prøver å være bare meg selv, men det er tydligvis ikke nok. Men om man skal finne noen å dele en del av livet med, så bør det jo være noen som liker deg for den man er, for en person man skal dele litt av livet med må også se deg i situasjoner hvor man er trist, glad, sint, irritert, sliten og rett og slett har det helt perfekt, og da må man jo faktisk være seg selv for å få til dette? ikke sant? 

Men når vet man om man har funnet han egentlig? I mitt hode så vet man det når man slutter å være nærsvøs når man skal møtes, at man ikke behøver og tenke: ååå nei blir det klæint? pinlig stillhet? hva skal jeg ha på meg? herre gud jeg MÅ jo sminke meg!! Ser jeg ok ut nå? Syntes han jeg er teit? Ler han av meg? Bli han irritert? hva tenker han på? hvorfor viser han ikke at han bryr seg? Har jeg gjort noe galt? Hvorfor sier han ikke noe? Hva skal jeg si? Skal vi snakke alvorig? KAN vi snakke alvorlig? Å nei nå dummet jeg meg ut NOK en gang!! Jeg tenker at om disse følelsene kanskje ikke forvinner helt (herre gud vi er jo jenter :P) men i allefall blir forminsket, da må man vel kanskje være i nærheten? 

Men jeg har testet ut dette noen ganger nå og jeg må ærlig innrømme at jeg ikke er særlig klokere, for problemet er at ALLE gutter også er forskjellig! Der den ene mener du maser, mener den andre at du ikke tar nok kontakt. Der den ene mener du skulle sagt noe, mener en annen at du helst burde holdt kjæft i allefall en måned til! Osv osv! Jeg blir spikk spenna gaaal av alle tanker og følelser rundt dette tema.

Så hvorfor fokuserer jeg på det da? Jeg burde jo ikke gjøre det! Jeg burde legge det dødt og glede meg over de positive tingene i livet! 

Derfor avslutter jeg med det som reddet dagen min i dag:

Jeg roper  hade og god helg til ei jente på 2,5 år i barnehagen, hun roper hade tilbake og begynner og gå sammen med moren før hun pluttselig bråsnur, løper inn i armene mine og gir meg en kjempe klem og ett stort smil før hun går, og rett bak kommer storebror på 5 år og jeg får en like god klem av han! :D Etter en lang dag på jobb hvor man egentlig lengter litt etter helg så varmet disse to klemmene hele meg og jeg gikk til helg med tanken på at jeg har verdens aller BESTE jobb!! :D 

Og med verdens beste jobb så har man vel egentlig kommet veldig langt her i livet? har man ikke? :) Mye rot her, men ett min mening er det det som viser følelser BEST, nemmelig ROT :D haha..

God Helg!!

-KarinaBB